CONTAINER-PAKKING, - HJELP!

Vi skal pakke to containere i oktober, og vi trenger hjelp. Det blir pakking 13.-14. oktober og 20.-21. oktober. Det blir på Kleivane sag og på Bygland skule som vanlig.

Vi trenger hjelp til:

• Å skaffe flere barnesykler. Vi har mange sykler, men altfor få barnesykler.
• Selvsagt til å skaffe penger. De har vi for lite av.
• Så trenger vi hjelp til pakkinga, særlig pakking av klær, særlig lørdagene, slik at vi har mye klær til stappinga når gutta setter i gang.
• Og så trenger vi klær, av alle slag, farger og størrelser. La jungeltelegrafen gå og ring Jan O. 90940437 eller Signe A. 90966025.

Lørdagene er det som sagt viktigst å ha mange til å pakke klær. Hvis du kan sette av en eller flere dager, ta gjerne med deg noen andre, så hører vi gjerne fra deg.

Klargjøring av sykler er i full gang, - og det er enda vanskeligere å få plass til bilen i tunet. Og vår gode hjelper Hussein er stadig i gang.

Sommer-containeren 2012: VI (DE) KLARTE DET IGJEN

Vi klarte det igjen, det vil si, de klarte det, Jose og Alexis.

Uten disse to karene, Alexis t.v. og Jose hadde vi trolig ikke sett mer til containeren vår.

Hva de klarte? De klarte å få alle de beste syklene og alle de viktigste kassene til Playa Baracoa, slik at vi selv hadde kontrollen med utdelinga. De fikk ut de nye racer-syklene, og de fikk ut alt fotballutsyret til Pueblo Nuevo, blant annet alle fotballtrøyene fra Otra I.L. De fikk ut sement-blanderen som vi skal bruke til å bygge hus til Abreham og vi fikk loset tannlegestolen fram Eleinet’s kontor.

Og det var en kamp. Kirkens menn var mange og ikke mindre grådige enn andre cubanere.

Men Alexis, med utallige telefoner og Jose med sitt snakketøy og innsikt i cubaneres tenkemåte, manøvrerte seg i mellom både prester, kirkeledere og korrupte transportører, og vi fikk det nesten som vi ville.

Det å disponere en sykkel, burde være en av barns rettigheter. Inntil det er det, så får vi bare gjøre så godt vi kan.

Som alltid føler vi jo at vi får dele ut for få sykler, men vi får huske på at vi egentlig ikke har krav på å dele ut noe som helst.

Containeren over en måned forsinka.

Vi hadde tatt høyde for at det alltid mangler et dokument, en underskrift eller et stempel. Så vi beregnet at en måned må være nok. Men så var det altså streik i Panama og containeren ankom Havana 4.august isteden for 1.juli. Og da den kom, manglet det selvfølgelig et dokument. Det hadde de bare visst om siden juni.

Dermed måtte prosjektlederen være to uker ekstra i Playa Baracoa. Ikke akkurat ubehagelig, men kostbart ikke å være hjemme og jobbe.

Og så er det like fantastisk hver gang, når containeren blir åpnet og ut kommer alt det vi har samlet for å glede de som er blitt velsignet med svært lite av materielle goder. Og når den store, røde lastebilen til Osvaldo svinger inn i Playa Baracoa, full av sykler og kasser, da forstår prosjektlederen hvorfor han orker den samme kampen med den cubanske (u)kulturen gang etter gang.

To fantastiske små karer, brødrene William (9) og Oliver (7) klare til å ta i bruk havet som ligger der helt gratis. Og med maske og snorkel fra Flak, er de ikke henvist til bare å se på turister som har råd til slikt utstyr.

Og når en ser lykkelige små cubanere kommer syklende på sykler vi har skaffet, om det er nå i Playa Baracoa, i Negrin, i Sepenn, i Central eller i Aguacate, eller nær sagt hvor som helst i ”vårt” område, så vet prosjektlederen med seg selv, at dette må han prøve å få til en gang til.

Og en gang til er, at vi skal fylle to containere i løpet av to helger nå i oktober. Mer info om høstens containere kommer ganske øyeblikkelig.

Jan O.