Vi klarte det igjen, det
vil si, de klarte det, Jose og Alexis.
Uten disse to karene, Alexis t.v. og Jose hadde vi trolig ikke sett mer til containeren vår. |
Hva de klarte? De
klarte å få alle de beste syklene og alle de viktigste kassene til
Playa Baracoa, slik at vi selv hadde kontrollen med utdelinga. De
fikk ut de nye racer-syklene, og de fikk ut alt fotballutsyret til
Pueblo Nuevo, blant annet alle fotballtrøyene fra Otra I.L. De fikk
ut sement-blanderen som vi skal bruke til å bygge hus til Abreham og
vi fikk loset tannlegestolen fram Eleinet’s kontor.
Og det var en kamp.
Kirkens menn var mange og ikke mindre grådige enn andre cubanere.
Men Alexis, med utallige
telefoner og Jose med sitt snakketøy og innsikt i cubaneres
tenkemåte, manøvrerte seg i mellom både prester, kirkeledere og
korrupte transportører, og vi fikk det nesten som vi ville.
Det å disponere en sykkel, burde være en av barns rettigheter. Inntil det er det, så får vi bare gjøre så godt vi kan. |
Som alltid føler vi
jo at vi får dele ut for få sykler, men vi får huske på at vi
egentlig ikke har krav på å dele ut noe som helst.
Containeren over en måned forsinka.
Vi hadde tatt høyde for
at det alltid mangler et dokument, en underskrift eller et stempel.
Så vi beregnet at en måned må være nok. Men så var det altså
streik i Panama og containeren ankom Havana 4.august isteden for
1.juli. Og da den kom, manglet det selvfølgelig et dokument. Det
hadde de bare visst om siden juni.
Dermed måtte prosjektlederen være to uker ekstra i Playa Baracoa. Ikke akkurat ubehagelig, men kostbart ikke å være hjemme og jobbe.
Og så er det like
fantastisk hver gang, når containeren blir åpnet og ut kommer alt
det vi har samlet for å glede de som er blitt velsignet med svært
lite av materielle goder. Og når den store, røde lastebilen til
Osvaldo svinger inn i Playa Baracoa, full av sykler og kasser, da
forstår prosjektlederen hvorfor han orker den samme kampen med den
cubanske (u)kulturen gang etter gang.
Og når en ser
lykkelige små cubanere kommer syklende på sykler vi har skaffet, om
det er nå i Playa Baracoa, i Negrin, i Sepenn, i Central eller i
Aguacate, eller nær sagt hvor som helst i ”vårt” område, så
vet prosjektlederen med seg selv, at dette må han prøve å få til
en gang til.
Og en gang til er, at vi skal fylle to containere i løpet av to helger nå i oktober. Mer info om høstens containere kommer ganske øyeblikkelig.
Jan O.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar