Det blir container i år også!

Det blir pakking 25-26 oktober og 1-2 november. Flere detaljer senere.....

AKKURAT NÅ: VI VENTER OG VI VENTER

En statusrapport fra Jan.........

Sist vinters prosjekt ble dessverre ikke slik vi var vant til. Det endte, som tidligere nevnt,med at vi ble nektet adgang til lageret der vi hadde sortert syklene. Derfra og helt til siste dagen før jeg dro hjem, ble en studie i stjeling, dårlige løgner og uthaling av tid. Men hva hadde vi å stille opp? Dessverre ikke noe særlig. Folk vi hadde samarbeidet med i flere år, dolket oss plutselig i ryggen."NOEN" hadde stadig bestemt et eller annet, men "NOEN" hadde stadig ikke mot til å gi seg til kjenne og fortelle hva problemet egentlig var.

Det ble stadig henvist til "Resolusjon nr.15", som i følge de som stengte oss ute fra lageret, hindret utlendinger i å delta i det aller meste på cubansk jord.Etter at den ene avtalen etter den andre ble brutt, med henvisning til "Resolusjon nr.15", kunne en ansatt i organisasjonen ICAP (Instituto Cubano De Amistad Con Los Pueblos) fortelle oss at " Resolusjon nr.15" ikke gjaldt for vår type donasjon......

Nå håper vi på at vi kan samarbeide med ICAP med årets containere, men det kan virke som om "NOEN" også har instruert ICAP om å hale ut tiden. Vi må nemlig ha "import-tillatelse" for å få lov til å komme med våre containere, som i år er ventet å ha et innhold av sykler og annet til en verdi av ca.en halv million norske kroner. Så nå har vi ligget på kne siden februar og bedt om denne import-tillatelsen. Og vi fortsetter gjerne å be, for de som innholdet av containerene er ment for, har aldri laget problemer for oss.

Slik vi ønsker å drive
Helt tilbake i 1999 gjorde vi avtale med cubanske myndigheter om at vi skulle bestemme i hvilke kommuner innholdet i containerene skulle fordeles. Videre skulle vi få følge sykler og annethelt fram til mottakeren. Vi kunne ta så mye bilder vi ønsket, for å kunne melde tilbake til våre støttespillere hjemme. Det har fungert helt glimrende fram til i vinter.Her kommer noen bilder som viser hvordan vi ønsker å drive.

Sykkelen til Kamilla Støylehommen fra Vennesla hos sin nye eier på Cuba. Slike bilder er den beste reklame vi kan få for vårt "folk til folk" prosjekt.

Sykkelen til Ronaldo Syrtveit på Byglandsfjord har fått ny eier, og en drøm er oppfylt

Hilsen til OBS på Stoa i Arendal. Syklene er kommet fram dit de skal.

Her sender 2.klasse på Skaiå skole i Iveland avgårde sin kasse med egen maskot.

Bilde av maskoten hos en cubansk 2.klasse

Fjellgardane skule på Hovden sender 1. og 2. klasse si kasse.

Her ser vi den igjen under bananpalmene på Cuba.

Sykkelsport

Da vi kom til Cuba med den første containeren for 8 år siden, hadde vi med en del vanlige tur-racere, 10 gears DBS'er. Men disse var bedre enn det russiske skrapjernet cubanske ungdommer hadde å drive sykkelsport på. Vi fikk da spørsmål om vi kunne hjelpe til med å bygge opp et miljø for sykkelsport i området. Det har vi gjort sammen med INDER (org. for sport og kultur) og vi har oppnådd mye. Sammen har vi også de siste 4 åra arrangert Vuelta Noruega, et av de flotteste sykkelritt som blir arrangert på Cuba.

Året er 2005. Marli, (13) t.v, har en drøm om å bli syklist, og har sykla 4 mil på gammel russisk racer for å starte i treningsritt søndag morgen kl.09.00

Marli får låne skikkelig racer av sykkelprosjektet i 2006

Her smiler Marli i 2007 og er kommet på ungdomslandslaget

I Vuelta Noruega kommer hun først opp bakkene i Don Mariano

Marli holder inn, og klatrer til topps på pallen

"Blader" har syklet, og syklet og syklet, helt siden han fikk låne sykkel av prosjektet. Her prøver han den første tempo-sykkelen vi arvet etter KCK i 2004.

Vuelta Noruega, 2007, Blader tar sølv. Vinneren er profesjonell i Bolivia....

Dersom vi ikke får lov til å komme med flere containere, vil dessverre det flotte sykkelmiljøet, vi har vært med å bygge opp,forsvinne. For de mangler stadig sykler, dekk og utstyr. Og vi kan stadig ikke gjøre annet enn å vente på "import-tillatelse". Frustrerende? Gjett!

Reisebrev fra Jan Olsen på Cuba

Under følger et reisebrev direkte fra Jan Olsen på Cuba.

VI SLITER!
Så dukket han opp, cubaneren som kanskje kommer til å ødelegge hele sykkelprosjektet. Kanskje er det også målet hans. En superbyråkrat, helt uten visjoner om sykkelbruk eller sykkelsport. Hans eneste visjon handler om kontroll og om å hindre at vanlige mennesker skal nyte godt av prosjektet. Det er han og hans ”revolusjonære” venner som skal nyte godt av donasjoner, må vite. Praktisk arbeid er for han like fremmed som norsk geitost. Han demonstrerer også en fullstendig mangel på respekt for tingenes verdi. Det er utrolig provoserende å se verdifulle norske sykler bli kastet rundt på som om de skulle være skrapjern.

KAMELSLUKING OG POSITIV TENKING
Da jeg i sin tid lærte å fly hangglider hadde vi et eget kapittel i læreboka om å tenke positivt.
Når turbulensen reiv og sleit i vingen og vi var så redde at vi holdt på å gjøre i buksa, skulle vi tenke at du verden for en flott utsikt det er her oppe…

Akkurat dette kapittelet har jeg hatt bruk for nå en måneds tid. Vi blir av myndighetene behandlet som kriminelle og er blitt nektet adgang til lageret med vår egen donasjon. Og med hvilken arroganse! Tålmodigheten blir satt på en alvorlig prøve når dobbeltmoralistene holder lange taler om revolusjonens seier, en seier som i løpet av femti år ennå ikke har nådd fram til de fattige.

Men du verden, den som fikk være med da elevene på en spesialskole like ved lageret fikk sykle på norske sykler, forstår hvorfor vi driver dette prosjektet. Disse barna er det vi må se for oss i våre positive tenking. Det er likevel en grense for hvor mange kameler man er i stand til å sluke.

SYKKELSPORT OG ”VUELTA”
I år får vi la være å telle nederlagene og heller glede oss over seirene. Og kristiansanderen Jørn Markengs ”Prosjekt sykkelsport på Cuba” ble i sannhet en slik seier. At ti unge, norske syklister fikk to uforglemmelige vinteruker i cubansk sommervær, er bare en liten del av seieren. Det store, er en flott gjeng unge cubanere som nå sykler rundt på nye, norske sykler med tro på framtida og i visshet om at de kan få en bedre framtid ved egen innsats. Og dette siste er kanskje grunnen til at cubanske myndigheter nå sparker bein på oss, og dermed også på sine egne flotte idrettsungdommer.

Vi trodde også at det var positivt at innbyggerne i et fattigkvarter selv organiserte et av Cubas flotteste sykkelritt. Men der tok vi visst også feil…Fattige mennesker må for all del ikke begynne å tenke selv.

PR. I DAG
Pr. i dag må vi forholde oss til en hel flokk med Pontius Pilatuser, og vente på deres neste utspill. Nyt likevel noen bilder fra årets gode opplevelser:

Dette er nok det Jørn Markeng (foran t.h.) har drømt om: Etter to uker med trening og konkurranser overlater de norske syklistene utsstyret sitt til cubanske ungdommer. Vennskap er knyttet og unge, cubanske syklister har fått nye impulser. Kanskje er nye impulser det cubanske myndigheter ikke unner sine ungdommer og derfor ikke vil hjelpe prosjektet fram?

Elevene ved spesialskolen Ermano Montarbo har fått utdelt norske sykler. Hvilken sykkelglede og hvilken motivasjon for å kjempe med cubanske drittsekker som er de som nå bestemmer.

Vuelta Noruega ble en suksess takket være innbyggerne i Aguacate som jobbet hele natten med å pynte landsbyen. Her ser vi Sven Arne Markeng (tv) og Raxon Conzalez, konkurrenter og gode venner. Sven Arne har skaffet Raxon ny sykkel som han vant sin klasse med.

Felles sykkelglede, 70 syklister tilbakela 180 km fra Playa Baracoa til Vinales i et srålende vær. 25 av syklistene var norske og de fikk en sykkelopplevelse som det er få forunt.

789 sykler og 54 "pakkere"

Søndag 21. oktober låste vi dørene på container nr.3-2007. Til sammen i tre containere hadde vi da fått gnudd inn 789 sykler, 70 datamaskiner, baller, sportsutstyr og et helt berg med klær.

Cubanske myndigheter har nektet oss å sende leiker i år. Det føltes mer leit enn idiotisk å måtte sortere ut tusenvis av fine leiker. Jeg kjenner så mange små som hadde fått hverdagen sin litt mindre traurig med leiketøy fra Norge. Det at norske barn kunne sende leiketøy, gjorde det også så mye enklere å ha skoleklasser med i prosjektet. Alle har jo ikke en sykkel å gi bort, men alle har noe leiketøy å være av med. Så får vi bare krysse fingre for at de ikke forbyr klær ved neste korsvei.

I år har flere enn noen gang vært med og pakket. I tillegg til 6. klasse på Bygland skule som tok en ettermiddagsøkt, har 54 forskjellige personer vært med og pakket, noen en dag, andre flere dager. TAKK TIL ALLE PAKKERE FOR INNSATSEN!

Årets siste pakke-lag. Helt til høyre far Kjell og sønn Asle Pedersen. Vi er avhengige av de to for at vi kan sende datautstyr. Datamaskinene er veldig viktige for at vi skal få containerne gjennom det cubanske byråkratiet såpass "lett" som vi tross alt gjør.

Av hensyn til tollernes førsteinntrykk og egen oversikt, er det viktig hva som kommer først til syne når containeren åpnes. "Pakkerne" er: Ann Kristin Hueblein, avløser(norges beste) i Gjerstad, "førstereisgutt" Lars Reidar Vasland fra Evje og Cuba-veteran Øyvin Moltumyr fra Åseral

Det handler om solidaritet

Det handler om solidaritet når tenåringer står opp tidlig søndag morgen for å pakke sykler som jevnaldrene på Cuba skal nyte godt av. For politikere er solidaritet staffasje for svulstige festtaler. Men vi opplever ungdommer som spytter i nevene og gjør en jobb for solidariteten. Søndag 14. oktober hadde vi en liten tjuvstart på container nr.3.Sven Arne Markeng og Knut Haugå Kasin gjorde manns arbeid da container nr.3 fikk en glimrende start.

Sven Arne er pakke-veteran og har i høst kastet seg tidlig ut av senga fem morgener for å dra på "pakke-tur" til Bygland. Men så har han da også vært på Cuba og sett hvilken hverdag ungdommer på Cuba sliter med når de vil drive med sykkelsport. I desember er Sven Arne tilbake på Cuba for å konkurrere og dele ut topp sykkelutstyr til jevnaldrene syklister.

Sven Arne Markeng og Knut Haugå Kasin i sving

Uten mat og drikke.....vaffelpressa er i gang for å stille unge mager som nærmest konstant skriker etter mer energi.

En velfortjent pust i bakken etter at hundre sykler er på plass i container nr.3.Da er totalt antall sykler, pakket i høst, kommet opp i 660. De 560 første er allerede på veg mot palmesus og tempraturer vi ikke fikk oppleve her hjemme i sommer.